Strømstøtte er feil medisin

Strømstøtte og makspris er feil!

Jeg må motvillig innrømme at vi er iferd med å ta feil medisin. I et oppslag på TV2 ( https://www.tv2.no/nyheter/15003463/?fbclid=IwAR1jUc1Ss9r4ohaqD73t4-sPWYzdHMphHFL0yVxRmUr138EBpB69P2QU450) kaller redaktør Simen Tveitereid strømstøtte for skivebom. Provoserende, men ved ettertanke sansynligvis korrekt. Mye bedre å dele overskuddet ( 27 milliarder kun på strøm, 1650 milliarder ekstrainntekt om gass og olje tas med.)

Vi har en gyllen og enkel mulighet til å følge opp tanker historikeren Rutger Bregman lanserte i sin bok Utopia for realister: Universal Basic Income, eller borgerlønn. En flat fordeling av strømoverskuddet vil være redningen for de som har minst og kun et lite bridrag for de rike. Man bidrar da til utjevningspolitikk, et honnørord AP ikke lenger vet hva betyr. Så må man i tillegg bruke reservasjonsmulighetene EØS-avtalen tillater slik Lundteigen har påpekt for å sikre forsyningssikkerhet.

Statkraft må settes under politisk administrasjon slik at man får samordnet vann, vind og øvrig kraft.

Bedrifter bør ikke få strømstøtte. De store har langsiktige avtaler som gir noe forutsigbarhet. De mindre får man evt redde med akord-løsninger hvor det er liv laga. Dagsrevyen hadde oppslag idag om bakere med 3-doblet strømpris. Dette hadde ikke vært noe problem om det gjalt alle bakere. Men 180 meter fra min bolig er det halve prisen på strøm. Her ligger problemet: hvordan sikre like forutsetninger og konkurranseforhold?

Fjern oppdelingen i strøm-regioner og innfør felles pris i hele landet. Brødet blir 3 ganger så dyrt, men det er de beste bakerene som overlever, ikke de med best forbindelser i administrasjon og jurist-kretser. Med UBI går det likevel rundt og kanskje i pluss sammenlignet med pristak for de med dårligst råd. Og vi får alle sterkere insitament til å overtale først og fremst tyskere til å sveive igang kjernekraftverkene sine igjen og få slutt på galskapen.

COVID-19 sporingsapp

FHI har et samarbeid med Simula om å utvikle en app for å spore kontakt mellom folk med mobiltelefoner. Dersom en person er eller viser seg å bli smittet, kan man spore opp hvem vedkommende kan ha smittet via kontakt-dataene. Da har man grunnlag for smittesporing som gjør at vi kan lempe på de generelle isolasjonstiltakene vi har mot epedemien.

NRK hadde idag som hovedoppslag en artikkel under overskriften Advarer mot å installere FHIs korona-app . Dette gir et kraftig følelsesmessig signal til befolkningen om å holde seg unna. Dette er ikke bra for et system som forutsetter at de fleste av oss aksepterer løsningen og installerer appen. Jeg publiserte derfor følgende kommentar før artikkelen forsvant fra forsiden til NRK:

Overskriften er en tabloid brøler av NRK som kan plante forutinntatte holdninger i en sak som kan bli svært viktig for videre forløp og tiltak mot pandemien. Forutsetningen for å lykkes med tiltaket er en massiv aksept i samfunnet av appen slik at de fleste velger å installerer den. Da må personvernaspektene løses på en god og tillitsvekkende måte. Artikkelen belyser dette bra og diskusjon om dette er nødvendig, men overskriften er feil.

FHIs valg sammen med Simula birdar også til skepsis og kan vise seg å være avgjørende feil. Vi trenger åpenhet fra første stund om slike systemer. Simula har gått motsatt vei. De her fjernet koden fra Github og holder kortene tett til brystet. Er det personvern eller forretnings-hemmeligheter de skjuler?

Dette er en global utfordring som motiverer til globalt samarbeid om løsninger. Singapore appen foreslås som mulig åpen løsning, men de planlegger å frigi koden, den er ennå ikke fritt tilgjengelig.

Åpen kildekode og åpenhet om personvernspørsmålene burde være åpenbare forutsetninger for success. Utviklere fra navigasjonsselskapet Sygic (https://www.sygic.com/press/code-vs-corona-volunteers-and-developers-from-slovakia-are-offering-everyone-covid-19-app-for-free-as-open-source-software#) har forstått dette og inviterer til samarbeid med kildekode på https://github.com/CovidWorld

Hvorfor har vi ikke hengt oss på slik strategi? Simulas antydninger om «security by obscurity» er lite tillitsvekkende og kan gjøre det svært vanskelig å oppnå den nødvendige aksept i befolkningen.