Kategori: Miljø

Miljø-saker

Publisert

Strømstøtte er feil medisin

Strømstøtte og makspris er feil!

Jeg må motvillig innrømme at vi er iferd med å ta feil medisin. I et oppslag på TV2 ( https://www.tv2.no/nyheter/15003463/?fbclid=IwAR1jUc1Ss9r4ohaqD73t4-sPWYzdHMphHFL0yVxRmUr138EBpB69P2QU450) kaller redaktør Simen Tveitereid strømstøtte for skivebom. Provoserende, men ved ettertanke sansynligvis korrekt. Mye bedre å dele overskuddet ( 27 milliarder kun på strøm, 1650 milliarder ekstrainntekt om gass og olje tas med.)

Vi har en gyllen og enkel mulighet til å følge opp tanker historikeren Rutger Bregman lanserte i sin bok Utopia for realister: Universal Basic Income, eller borgerlønn. En flat fordeling av strømoverskuddet vil være redningen for de som har minst og kun et lite bridrag for de rike. Man bidrar da til utjevningspolitikk, et honnørord AP ikke lenger vet hva betyr. Så må man i tillegg bruke reservasjonsmulighetene EØS-avtalen tillater slik Lundteigen har påpekt for å sikre forsyningssikkerhet.

Statkraft må settes under politisk administrasjon slik at man får samordnet vann, vind og øvrig kraft.

Bedrifter bør ikke få strømstøtte. De store har langsiktige avtaler som gir noe forutsigbarhet. De mindre får man evt redde med akord-løsninger hvor det er liv laga. Dagsrevyen hadde oppslag idag om bakere med 3-doblet strømpris. Dette hadde ikke vært noe problem om det gjalt alle bakere. Men 180 meter fra min bolig er det halve prisen på strøm. Her ligger problemet: hvordan sikre like forutsetninger og konkurranseforhold?

Fjern oppdelingen i strøm-regioner og innfør felles pris i hele landet. Brødet blir 3 ganger så dyrt, men det er de beste bakerene som overlever, ikke de med best forbindelser i administrasjon og jurist-kretser. Med UBI går det likevel rundt og kanskje i pluss sammenlignet med pristak for de med dårligst råd. Og vi får alle sterkere insitament til å overtale først og fremst tyskere til å sveive igang kjernekraftverkene sine igjen og få slutt på galskapen.

Publisert

Grønt skifte?

Det «grønne skiftet» blir sammen med Ukraina-krigen og strømkabler brukt som forklaring på degens strømkrise.

Men Europa og Norge har ikke gjennomført noe grønt skifte. Man har snakket i flere ti-år om hva som skal kuttes. Lite har man bekymret seg for erstatningene. Romantikere uten regneferdigheter har beroliget forsamlingene med vindmøller. Men skifte betyr å finne bedre alternativ.

Fysikeren David J C MacKay skrev i 2010 bestselgeren «Sustainable energy – without the hot air». Boka er fritt tilgjengelig på https://www.withouthotair.com/ både online og i flere nedlastbare format. Den bør leses av alle som vil mene noe om strøm og grønt skifte.
MacKay går gjennom alternativene med konsekvenser for UK.

Lignende betraktininger kan gjøres i globalt perspektiv, og vil vise at vindmøller ikke kan bidra massivt. I UK vil utbygging av 10% av landarealet gi 1/2 parten pr person som skal til for å kjøre 50 km med bil. Til sammenligning er ca 2% av Norge bebygd idag ( hus, veier, byer, industri etc).


Boka ble oversatt til tysk i 2011. Likevel beslutter Merkel &co samme år å stenge kjernekraftverkene. Dette var grønn blacklout og ikke noe skifte. Konsekvensene ser vi idag på strømregninga.

Publisert

Strømpris og støtte

Her er fornuftig forslag til strømstøtte som bevarer incentivene for både sparing og utbygging av produksjon. En slags borgerlønn for alles andel av resursene som sikrer gjennomsnittsforbrukeren 50øre/kWh netto. Storforbrukere betaler mer og de som bruker lite sparer mer jo høyere markedsprisen blir.

Nettleie er holdt utenfor, men man burde overføre ansvar for leveransen fram til måler til strømselskapene, slik at de også får en reell verdiskapende oppgave ut over å produsere fakturaer. Som forbruker har man null forhandlingskraft mot netteiere, men strømselskapene vil opptre på vegne av alle sine kunder og ha makt.

Svakheten med forslaget er snittpris på 50 øre uavhengig av produksjonskost. Det vil være i alles interresse å produsere og levere billigst mulig. Snittprisen bør derfor fremkommesom overskuddsdeling. Produserer man til 20øre og produsent og forbruker deler et påslag på 100% får produsent 10øre og forbrukerpris blir 40øre for gjennomsnittsforbruker. Det vil bli et viktig moment i vurderingen av f eks offhore vindkraft som koster omtrent 100øre om turbinen står på bunn og det dobbelte om den flyter. Til sammenligning er produksjonsprisen i amerikanske atomkraftverk mindre enn 30øre og vår vannkraft under halvparten av dette igjen.

Publisert

Atomene er tilbake!

Kan de redde personlig økonomi, EUs marked og Verdens klima?

Så var det Emmanuel Macron som aspirerer til rollen som James Bond i Boris Johnsons drama i Glasgow. NRK meldte tirdag at Frankrike igjen vil bygge ut nye kjernekraftverk. I 2018 ville Macron stenge kjernekraftverk, https://framtida.no/…/frankrike-macron-vil-stenge….

Jeg har lenge med frustrasjon sett på klimakrisa som en endeløs rekke med symbolsaker og fremtidsløfter uten et minstemål av realisme om man ikke våger å avduke atom-elefanten. I Norge har vi vært fornøyd med å dra nisselua godt ned og mumle noe dobbel-tale om grøn gass og plass til CCS i Nordsjøen bare vi får tømt reservoarene først. Så er vi da også på kort sikt vinnere om alt går til helvete og potensiell taper om verden skulle få orden på klimakrisa.Sveriges statsminister sa for noen uker siden at kjernekraften trengs i det grønne skiftet, og det ga et visst håp. Nå har verdens størtste kjernekraftnasjon snudd fra nedlegging til ny satsing. Britene henger seg på ifølge TU: https://www.tu.no/…/storbritannia-investerer-i…/514946.

Timingen er kanske påvirket av Glasgow, men i bakgrunnen spøker det helligste i EUs fundament: Et stømmarked som ikke virker. Spania har ønsket å kunne midlertidig melde seg ut av strømmarkedet når det svinger, og her hjemme er det nok av frustrasjons-innlegg over et mislykket Nordpool. Når politikere lager marked med suveren forakt for grunnelggende forutsetninger setter resultatet hele ideen om frie marked i fare. Her hjemme er det all grunn til å stille spørsmål om Nordpools rolle og berettigelse. SV-politikeren Ådne Naper har i en omfattende artikkel https://energiogklima.no/…/kabelen-til-tyskland-ble…/ påvist at det ikke finnes fnugg av korelasjon mellom eksport og pris.

Merkerlig nok blir Nordpools pris likevel diktert av Tysklands stillestående vindmøller. Like rart er det at nord for Trondheim er det en annen pris, den samme for alle sammen. Dette er ikke et marked, men et prisdiktatur administrert av det privat eide selskapet Nordpool hvor 360 selskap fra 20 land handler samme vare til regionsvis samme pris. Dette er i beste fall et orgainsert prissamarbeid.

Det har i høst vært kamp mellom to leire i EU om kjernekraft skal betraktes som bærekraftig. Nå kan det heldig vis se ut som de som er på Frankrikets parti vinner. Dette kan på sikt bedre forsyning og strømpris. Men den kortsiktige krisa er skapt av det noen har kalt Tysklands dummeste beslutning på 100 år, og det sier ikke så lite med litt enkel matematikk. De har igjen 6 kjernekraftverk å stenge før de har lagt ned 1/3 av produksjonskapasiteten av elektrisitet for drøye 10 år siden. 4 av disse skal være stengt i år og de siste to til neste år. Tro hva som skjer med strømprisen i januar om de får holde på.

Kan vi håpe på en Bond-operasjon fra Brussel som med overnasjonal myndighet instruerer Tyskland til å avlyse nedstenging samt modernisere og gjenåpne de stengte kraftverkene for å redde legitimiteten til Romatraktatens bærebjelke over et havarert strømmarked? Hva med en allianse av gule vester og fredags-streikende for å redde både lommebok og klima?

Publisert

Ågerpriser på støm

Vi må som forbrukere kreve utbygging av gasskraftverk eller bedre, kjernekraft, subsidiært forby salg av el-biler.

Strømmen utgjør ca 50% av energiforbruket. Politikere fokuserer på å endre forbruk fra fossilt til elektrisk, men uten å ha nødvendige løsninger på produksjons og leveransesiden. Man har systematisk fjernet mulige substitutter ved bl annet å forby oljefyr og bygge hus uten piper. Når det blir kalt hos meg skjer det samme hos naboen, og vi har ingen andre alternativ enn å skru på strømmen. Kulde kommer gjerne med høytrykk og da blåser det for lite, overalt, for vindmøllene våre.

Vannkraftverkene kan i prinsipp levere dobbel effekt i forhold til årssnitt, men da renner alt vannet ut. I følge Energifakta Norge har vi kapasitet på 33003 MW, som gir ca 289TWh/år. Selv da vi satte forbruksrekord en time i januar med 24500MW produsere man drøyt 1000MW mer, til eksport? Etter dereguleringen i 1991 med innføring av av «marked» har produsentenes mål flyttet seg fra leveransesikkerhet til overskudd. Vindmølledebatten den siste tiden har vist total mangel på samordning og styring av denne samfunnskritiske resursen.

Blårussen byttet for 30 år siden russelua med dress og lyseblå politisk karriære og demonstrerte at det var et par detaljer fra Keynes og Adams de ikke hadde fått med seg. Vi har endt opp med monopol uten styring med behov for omdømmebygging i kalde tider. Hvor ble det av tidligere tiders konsesjonsordninger i vannkraften og states jerngrep om oljeutviklingen for å sikre fellesskapets beste? Skal man først bekjenne seg til markedsmekanismer må man ha leveransekapasitet og substitutter.

Vindmøllene har foreløpig marginal betydning, utbygging av 150TWh/år vil være et megaprosjekt og ta like mye plass som all bebyggelse med veier tar idag ( basert på erfaringer fra Smøla-parken). I tillegg kjøper utenlandstke giganter som Google opp leveransen for ti-år framover og lar seg neppe affisere verken av marked eller stat.

Da står vi igjen med gasskraftverk som det enkleste. Vi får CO2-regninga, men den kan være verdt å ta istedenfor ågerpris på strøm. Globalt er det ett fett om tyskerne eller vi brenner gassen. Langt bedre ville kjernekraft vært men her er det mangel på politisk mot. Å avlyse det grønne skiftet og å stoppe el-bilsalg er politisk umulig, men kanskje eneste arena hvor forbrukerne kan vise makt. Jeg er prinsippielt uenig, men i nøden spiser fanden fluer.

Publisert

Norge – en katastrofe for barnebarna våre.

Statsministeren talte igår under åpningen av miljøkonferansen i Madrid. Her fortsatte hun å tåkelegge landets manglende evne til å ta tak i miljøproblemet ved å forøke å få planer om fremtidig heving av mål og ambisjoner til å framstå som engasjement og handlekraft. Vår dobbeltrolle som en av verdens største bidragsytere til problemene i kraft av vår oljeeksport ble ikke nevnt. Ikke engang en klar erkjennelse av utfordringene verden og Norge spesielt står ovenfor ble erkjent. Dette vil hun også skyve foran seg for ikke å bruke opp de kraftigste karakteristikkene før situasjonen er akutt. Se https://www.besteforeldreaksjonen.no/2019/12/en-talende-forskjell/

Dette vil og bør historien stemple som grov uforstand i tjenesten. Faktagrunnlaget er tilstede. Vi vet at tiltak vil bli nødvendige, og at omfang og kostnader vil øke for hver dag vi utsetter. Vi vet også at det er våre barnebarn som får regninga. Regjeringen handler mot bedre vitende. De fortsetter sitt forsøk på å framstå som miljøvennlige ved å definere mål og ambisjoner. Men planen og praksis så langt har vært å bruke finansielle instrumenter til å kjøpe seg fri av sine forpliktelser. Lene Westgård-Halle, som forøvrig representerer et lite lysglimt i Høyre sammen med ungdomspartiet, bekreftet på et #Klimafrokost-møte her om dagen at stortinget selv ikke har oversikt over kvotesystemer og ordninger når de diskuterer miljøtiltak og mål. Dermed unngår man å gjøre noe som helst reelt, samtidig som man lurer seg selv til å betrakte seg som ambisiøse.

Publisert

Vindkraft en økonomisk singulariet?

Tidligere denne uka ble prisen på strøm nær doblet på en dag. Ekspertene forklarte dette med lite vind og kaldt vær. Dette var første dagen i høst gradestokken krøp ned mot -5 C. Det var høytrykk over nordeuropa og lite vind.

Men vindkraft utgjorde 2,6% av el-produksjonen i 2018 iflg https://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om-vindkraft/Vindkraft/Vindkraft-i-Norge. Om vi legger til litt for utbygging i 2019 er likevel dette nær neglisjerbart i klassisk etterspørsel-tilbud teori for å forklare prisdannelsen. Særlig gjelder dette når man tar i betraktning at vannkraft, som utgjør 94% av kraftkapasiteten, har ca dobbelt så stor kapasitet som produksjon over ett år. Man har altså rikelig med kapasitet, det er bare å åpne krana litt mer.

Forklaringene på prishoppet framstår som grov svindel.

Det er først når man ser dette i sammenheng med kraftpolitikken i Europa dette kan forklares. Tyskland har mest installert vindkraft, mens danskene har høyest andel elektrisitet produsert av vind. Tyskerene bygger ned kjernekraften sin, og blir stadig med avhengig av vind. Frankrike har hatt opp mot 75% elektrisitet fra kjernekraft og er verdens største strømeksportør. De beveger seg mot 50% andel kjernekraft og er ikke i stand til å etterkomme International Energy Agencys ønske om at Frankrike tar ansvar for grunnlast i Europa.

Når vindmøllene stopper pga høytrykk i Europa blir det derfor kraftkrise. Vi har strømkabel til kontinentet og kan derfor spe på med vannkraft, som er enkel å regulere effektuttaket fra.

Dette illustrerer en rekke problemstillinger:

  • Kraftselskapene i Norge er styrt av muligheten til å selge strøm til spotpris i et krisemarked. Stabil leveranse til norsk marked med forutsigbare priser er ikke prioritert.
  • Fordi produksjonsselskap er drevet av bunnlinja er norske kunder betydningsløse og maktesløse i prisdannelsen.
  • Myndighetene har skapt monopoler i energibransjen. Leverandører kan diktere timepriser uten at kundene kan substituere en nødvendig vare med alternativer. Forbudet mot fyring med fossilt brensel er en komponent i dette.
  • Norsk energi-mix er ikke betydningsfullt, det er Europa som er avgjørende.
  • Norge og Europa planlegger en betydlig utbygging av vindkraft. Norge kunne isolert sett løst grunnlast-problemet med vannkraft. Denne muligheten eksisterer ikke i Europa. Gasskraftverk kan løse noe av dette, men slipper ut karbondioksyd.

Europa gambler med været. Blir det vindstille en kald januardag kan vi i framtida ikke løse kraftbehovet. Det vil bli en massiv ubalanse i tilbud og etterspørsel, og de med best betalingsevne vil diktere pris.

Siste ukes hendelser er et alvorlig skudd for bauen for fornybar energi. Vi kan ikke gå for dette uten en tilstrekkelig kapasitet i på grunnlast. Det finnes ikke lagringsløsninger som kan tilfredsstille dette ut over noen få timer. Gass, olje og kull er banlyst av IPCC.

Jeg ser ingen annen løsning enn å bygge kjernekraft.

Publisert

Avvikling av oljevirksomheten – en absurd ide?

Debatten på NRK igår dreide seg om avvikling av oljevirksomheten. Jeg er enig i Hulda Holtvedt (Grøn Ungdom) sin karakteristikk av debatten som absurd. Deltakerene klarer ikke å ta inn over seg eller forholde seg til fakta og forutsetninger i saken. Det er rimelig sikkert at utvinning av fossilt brennstoff vil måtte reduseres kraftig, også i Norge. Det er naivt å tro at Norge, som har tjent seg søkkrike på olja, kan fortsette som nå, beholde sitt grønne ry og la andre løse klimakrisa.

Spørsmålet er ikke om, men hvordan avvikling skal skje. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg sluttet seg til Norsk olje og gass som hevdet at etterspørsel styrte og Norge ville levere. Hva andre land gjør er ikke vår sak. Nå er dette FrPs holdning og ikke nødvendigvis regjeringens politikk. Konsekvensen kommer til å bli full krasj og subjektivt ansvar for at verden ikke nådde Paris-avtales mål.

To opplagte momenter som manglet i debatten var gassens rolle i samspill med vind og sol-kraft, samt mekanismer for å få til en «myk» avvikling.

Grøn Ungdoms ønske om å vedta sluttdato blir neppe myk, og er dessuten urealistisk politisk. Venstre vil slutte å lete og håper problemet da vil løse seg selv innen 2050. Ministerens holdning viser at man ikke kan forvente at politikerne bokstavelig talt løfter foten av gassen, verken her hjemme eller utenlands.

Da er det underlig at IMFs nylige forslag om å legge $75 avgift pr tonn CO2 ikke ble tatt opp. Forskere har pekt på at avgifter som gjør fossilt brennstoff mindre konkurransekraftig er enkleste måte å få til en utfasing på. Norge og en rekke land har slik avgift. I USA er dette et viktig tema der 1/3 av kjernekraftverkene kan bli erstattet av gass pga bedre lønnsomhet. Men det trengs global enighet og felles nivå for å nå klimamålsettingene.

Det som virkelig kan tale for norsk gass er ustabiliteten i leveringskapasitet fra vind og sol. Man må sikre nok kraft når sola er borte og vinden har løyet. Derfor ble Frankrike, som er verdens største eksportør av elektrisitet pga sine mange kjernekraftverk, i 2010 oppfordret av International Energy Agency om å ta et strategisk ansvar for karbonfri grunnlast i EU. Men kjernekraftverk er vanskelige å endre effekten på hurtig nok. Med nytt brensel kan man redusere effekt til 1/3 på en halv time. Brensel som nærmer seg slutten av levetiden krever at man kjører på tilnærmet konstant last. Gasskraftverk kan endre last langt enklere. Vannkraft er forøvrig enda bedre egnet, men nok ekstrakapasitet er ikke tilgjengelig.

Denne problemstillingen blir bare viktigere jo mer vind og solkraft som bygges ut. Siden gass medfører utslipp av klimagasser bør bruken minimaliseres og prioriteres til å ta de svingningene som er for hurtige til at kjernekraftverkene kan respondere. Men nedbygging av kjernekraften, som mange land har vedtatt, medfører at man i økende grad må bruke gass for å ta større andeler av grunnlasten. Dette øker utslippene og er dårlig klimapolitikk, men Norge tjener penger på det.

Publisert

Ku-galskap

IMF foreslår $75 CO2-avgift pr tonn. Dette vil gjøre fornybar energi konkurransekraftig i forhold til fossile energikilder, og dermed sikre en overgang til klimanøytrale løsninger. I Norge har vil allerede 500 kr i avgift, så forslaget er ikke dramatisk for oss.

Men vi burde jo fulgt opp på metan, som har ca 80 ganger kraftigere drivhuseffekt (84-87 over 20 år, 28-36 over 100 år, ref https://www.epa.gov/ghgemissions/understanding-global-warming-potentials#Learn%20why ). Matproduksjon og forbruk står for en betydelig andel av hver enkelts klimaavtrykk, og kjøtt fra drøvtyggere bidrar med en stor del av dette. Hver ku slipper ut ca 1/4kg metan i døgnet, litt avhengig av for. Gras gir mer metan enn kraftfor. Vanlig slaktealder er 1,5 år. Da har kua sluppet ut 137 kg metan, men dette tilsvarer 80 ganger så mye CO2. Dette burde da medføre $822 i skatt på kua for å gi samme «drivhus»-pris på metan, eller ca 20kr pr kg storfekjøtt.

Forurenser skal som kjent betale er regjeringens mantra. Men isteden subsidieres kjøttproduksjon. Jeg finner ca 4000 kr pr ku i året i jordbruksoppgjøret, men i en artikkel i Dagbladet hevder Robert Eriksson at entrecôten subsidieres med 70 kroner kiloet. Han har skiftet jobb fra arbeidsminister til å styre Sjømatbedriftenes organisasjon, og vil fjerne subsidiene. Standpunktet faller ikke i god jord blant hans tidligere kollegaer, politikerne. Til og med MDG blir tradisjonelle og prioriterer næring og matsikkerhet. De vil til alt overmål ha mer bruk av beitemark og mindre kraftfor, som vil medføre mer metanutslipp pr ku.

Politikerne oppfordrer oss til å spise mindre storfekjøtt av hensyn til miljøet, men de gjør ingen ting for å bidra til dette. Snarere tvert imot. Symptomatisk for deres evne til krisehåndtering?