Klimastandpunkt

Hvor står jeg i klimaspørsmålet? Hva er mine argumenter og konklusjoner oppsummert?

Målet er å presentere SANNHETEN om klimaspørsmålet i kortversjon her. Dette er utfordrende! Ingen forvalter den hele og fulle sannhet. Jeg håper å kunne nærme meg med skrittvis forfining og revisjon av konklusjoner. Dette vil derfor være et dokument i utvikling etterhvert som ny innsikt og erkjennelse erverves.

Jeg velger å vedlikeholde status etter beste evne fortløpende framfor å vente på en endelig konklusjon. Det er nyttig å formulere og flagge sine standpunkt som utgangspunkt for egne og andres vurderinger og korreksjoner etter hvert som ny kunnskap kommer til. Jeg gjør dette med Richard Faynmanns avsluttende bemerkning i Challenger-undersøkelsen i mente: «For a successful technology, reality must take precedence over public relations, for nature cannot be fooled.»

Klimaspørsmålet er sterkt preget av interessegrupper og forutinntatte holdninger. Det er nok å nevne naturvern, politikk, økonomi, kjernekraftfobi, norsk velstandsutvikling og klimaansvar. Derfor florerer det av motstridende påstander, ulike virkelighetsoppfatninger og prioriteringer. Jeg er selvfølgelig ikke immun mot påvirkning av dette, men jeg lover meg selv å huske et annet sitat av Faynmann i mitt forsøk på å finne fakta som overlever naturens dom: «Den enkleste å lure er deg selv».

Sannheten

• Det er en klimakrise.
  En tidligere general jeg kjenner definerte krise som akutt problem som krever umiddelbare ekstraordinære tiltak. Problemet er akutt fordi vi allerede er på etterskudd med å løse problemet. Alle kjente mulige løsningsalternativ forutsetter dramatiske endringer i teknologi, endringsfart, investering og/eller skala. All utsettelse av tiltak vil eskalere problemene med å finne løsninger.
• Det er bortkastet tid å bry seg om klimaskeptikerne.
• Natur og miljø vil bli kraftig utfordret uansett hvilke løsninger som velges.
• Norge er i en særstilling med lang kyst, mye vind, god plass og ren vannkraft, samtidig som vi har et stort ansvar pr innbygger for å ha solgt mye karbon. Dette har gitt oss resurser som kan brukes til å ta et ansvar. En frisk jord er viktigere arv til senere generasjoner enn stort oljefond.
• Politikerene er i «public relations» -fasen.
  • Tiltak så langt er symbolske, men antyder en gryende vilje.
    • Lokale tiltak, mens problemet og vårt ansvar er globalt.
    • Elbiler, vindmøller og fossilfyringsforbud gir grønt image som ikke står i forhold til karbon-salget som har gjort oss rike.
  • Reelle endringer som monner loves med oppstart i fremtiden. Man skyver problemene foran seg og overlater dem til neste generasjon.
  • Timepriset elkraft hjelper kun nettselskapene som slipper unna med lavere topp-kapasitet.
• Ungdom har forstått utfordringene best og har oppfattet at de vil arve ansvaret for å løse dem.
  • Å skjerme for barn og unge er feil. Bedre å vise at man tar dette på alvor. Bagatellisering er betydelig mer skremmende.
• Solenergi er antagelig tvilsomt i vårt klima. Sola er borte eller lavt på himmelen når vi trenger energien.
  • Likestrømskabler fra Sahara til Europa for å flytte solenergi nordover er interessant å sjekke ut.
• Vindkraft blir betydelig natur- og miljøproblem. Norge har både vind, plass og ansvar for karbonet vi har solgt. Kyst- og fjell-landskap vil bli utfordret.
• Kjernekraft er en forutsetning globalt og en mulighet for Norge.
  • Det tar for lang tid og krever for mye resurser å bygge ut fornybare energikilder fort nok.
  • Teknologien er kjent, men har betydelig utviklingspotensiale som ikke er utnyttet pga politisk motvilje mot forskning.
  • Statistisk sett tryggeste energikilde med klar margin. Gjengs oppfatning er antagelig motsatt, men feil.
  • Avfallshåndtering er utfordrende.
  • Sikkerhetskultur fra olje kan overføres til drift og avfallshåndtering.
  • Vi kan bruke oljepenger til å investere i kjernekraft globalt. Eierrettigheter kan bli en del av pernsjonsfondarven.
  • Vi må velge mellom vindmøller som tar stor plass og kjernekraft som kan «trylles bort» i fjell, men antagelig til større kostnad.
  • Langtids global produksjon vil kreve thoriumreaktorer. Funksjon er demonstrert men ikke i ordinær produksjon. Thoriumreaktorer kan øke sikkerhet, løse tilgang på brensel og kraftig redusere problemet med avfall, også gammelt eksisterende radioaktivt avfall.
• Billig gass og kull truer eksisterende kjernekraft og kan gi betydelige økninger i utslipp.
  • Man regner med at 1/3 av kjernekraftverkene i USA står i fare for å bli erstattet med gass pga økonomi. Dette vil gi 4-6% økte utslipp.
  • International Monetary Fund (IMF) foreslår å innføre 75$ avgift pr tonn CO2 for å motvirke dette.