Vindkraft en økonomisk singulariet?

Tidligere denne uka ble prisen på strøm nær doblet på en dag. Ekspertene forklarte dette med lite vind og kaldt vær. Dette var første dagen i høst gradestokken krøp ned mot -5 C. Det var høytrykk over nordeuropa og lite vind.

Men vindkraft utgjorde 2,6% av el-produksjonen i 2018 iflg https://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om-vindkraft/Vindkraft/Vindkraft-i-Norge. Om vi legger til litt for utbygging i 2019 er likevel dette nær neglisjerbart i klassisk etterspørsel-tilbud teori for å forklare prisdannelsen. Særlig gjelder dette når man tar i betraktning at vannkraft, som utgjør 94% av kraftkapasiteten, har ca dobbelt så stor kapasitet som produksjon over ett år. Man har altså rikelig med kapasitet, det er bare å åpne krana litt mer.

Forklaringene på prishoppet framstår som grov svindel.

Det er først når man ser dette i sammenheng med kraftpolitikken i Europa dette kan forklares. Tyskland har mest installert vindkraft, mens danskene har høyest andel elektrisitet produsert av vind. Tyskerene bygger ned kjernekraften sin, og blir stadig med avhengig av vind. Frankrike har hatt opp mot 75% elektrisitet fra kjernekraft og er verdens største strømeksportør. De beveger seg mot 50% andel kjernekraft og er ikke i stand til å etterkomme International Energy Agencys ønske om at Frankrike tar ansvar for grunnlast i Europa.

Når vindmøllene stopper pga høytrykk i Europa blir det derfor kraftkrise. Vi har strømkabel til kontinentet og kan derfor spe på med vannkraft, som er enkel å regulere effektuttaket fra.

Dette illustrerer en rekke problemstillinger:

  • Kraftselskapene i Norge er styrt av muligheten til å selge strøm til spotpris i et krisemarked. Stabil leveranse til norsk marked med forutsigbare priser er ikke prioritert.
  • Fordi produksjonsselskap er drevet av bunnlinja er norske kunder betydningsløse og maktesløse i prisdannelsen.
  • Myndighetene har skapt monopoler i energibransjen. Leverandører kan diktere timepriser uten at kundene kan substituere en nødvendig vare med alternativer. Forbudet mot fyring med fossilt brensel er en komponent i dette.
  • Norsk energi-mix er ikke betydningsfullt, det er Europa som er avgjørende.
  • Norge og Europa planlegger en betydlig utbygging av vindkraft. Norge kunne isolert sett løst grunnlast-problemet med vannkraft. Denne muligheten eksisterer ikke i Europa. Gasskraftverk kan løse noe av dette, men slipper ut karbondioksyd.

Europa gambler med været. Blir det vindstille en kald januardag kan vi i framtida ikke løse kraftbehovet. Det vil bli en massiv ubalanse i tilbud og etterspørsel, og de med best betalingsevne vil diktere pris.

Siste ukes hendelser er et alvorlig skudd for bauen for fornybar energi. Vi kan ikke gå for dette uten en tilstrekkelig kapasitet i på grunnlast. Det finnes ikke lagringsløsninger som kan tilfredsstille dette ut over noen få timer. Gass, olje og kull er banlyst av IPCC.

Jeg ser ingen annen løsning enn å bygge kjernekraft.