Strømpris og støtte

Her er fornuftig forslag til strømstøtte som bevarer incentivene for både sparing og utbygging av produksjon. En slags borgerlønn for alles andel av resursene som sikrer gjennomsnittsforbrukeren 50øre/kWh netto. Storforbrukere betaler mer og de som bruker lite sparer mer jo høyere markedsprisen blir.

Nettleie er holdt utenfor, men man burde overføre ansvar for leveransen fram til måler til strømselskapene, slik at de også får en reell verdiskapende oppgave ut over å produsere fakturaer. Som forbruker har man null forhandlingskraft mot netteiere, men strømselskapene vil opptre på vegne av alle sine kunder og ha makt.

Svakheten med forslaget er snittpris på 50 øre uavhengig av produksjonskost. Det vil være i alles interresse å produsere og levere billigst mulig. Snittprisen bør derfor fremkommesom overskuddsdeling. Produserer man til 20øre og produsent og forbruker deler et påslag på 100% får produsent 10øre og forbrukerpris blir 40øre for gjennomsnittsforbruker. Det vil bli et viktig moment i vurderingen av f eks offhore vindkraft som koster omtrent 100øre om turbinen står på bunn og det dobbelte om den flyter. Til sammenligning er produksjonsprisen i amerikanske atomkraftverk mindre enn 30øre og vår vannkraft under halvparten av dette igjen.

Atomene er tilbake!

Kan de redde personlig økonomi, EUs marked og Verdens klima?

Så var det Emmanuel Macron som aspirerer til rollen som James Bond i Boris Johnsons drama i Glasgow. NRK meldte tirdag at Frankrike igjen vil bygge ut nye kjernekraftverk. I 2018 ville Macron stenge kjernekraftverk, https://framtida.no/…/frankrike-macron-vil-stenge….

Jeg har lenge med frustrasjon sett på klimakrisa som en endeløs rekke med symbolsaker og fremtidsløfter uten et minstemål av realisme om man ikke våger å avduke atom-elefanten. I Norge har vi vært fornøyd med å dra nisselua godt ned og mumle noe dobbel-tale om grøn gass og plass til CCS i Nordsjøen bare vi får tømt reservoarene først. Så er vi da også på kort sikt vinnere om alt går til helvete og potensiell taper om verden skulle få orden på klimakrisa.Sveriges statsminister sa for noen uker siden at kjernekraften trengs i det grønne skiftet, og det ga et visst håp. Nå har verdens størtste kjernekraftnasjon snudd fra nedlegging til ny satsing. Britene henger seg på ifølge TU: https://www.tu.no/…/storbritannia-investerer-i…/514946.

Timingen er kanske påvirket av Glasgow, men i bakgrunnen spøker det helligste i EUs fundament: Et stømmarked som ikke virker. Spania har ønsket å kunne midlertidig melde seg ut av strømmarkedet når det svinger, og her hjemme er det nok av frustrasjons-innlegg over et mislykket Nordpool. Når politikere lager marked med suveren forakt for grunnelggende forutsetninger setter resultatet hele ideen om frie marked i fare. Her hjemme er det all grunn til å stille spørsmål om Nordpools rolle og berettigelse. SV-politikeren Ådne Naper har i en omfattende artikkel https://energiogklima.no/…/kabelen-til-tyskland-ble…/ påvist at det ikke finnes fnugg av korelasjon mellom eksport og pris.

Merkerlig nok blir Nordpools pris likevel diktert av Tysklands stillestående vindmøller. Like rart er det at nord for Trondheim er det en annen pris, den samme for alle sammen. Dette er ikke et marked, men et prisdiktatur administrert av det privat eide selskapet Nordpool hvor 360 selskap fra 20 land handler samme vare til regionsvis samme pris. Dette er i beste fall et orgainsert prissamarbeid.

Det har i høst vært kamp mellom to leire i EU om kjernekraft skal betraktes som bærekraftig. Nå kan det heldig vis se ut som de som er på Frankrikets parti vinner. Dette kan på sikt bedre forsyning og strømpris. Men den kortsiktige krisa er skapt av det noen har kalt Tysklands dummeste beslutning på 100 år, og det sier ikke så lite med litt enkel matematikk. De har igjen 6 kjernekraftverk å stenge før de har lagt ned 1/3 av produksjonskapasiteten av elektrisitet for drøye 10 år siden. 4 av disse skal være stengt i år og de siste to til neste år. Tro hva som skjer med strømprisen i januar om de får holde på.

Kan vi håpe på en Bond-operasjon fra Brussel som med overnasjonal myndighet instruerer Tyskland til å avlyse nedstenging samt modernisere og gjenåpne de stengte kraftverkene for å redde legitimiteten til Romatraktatens bærebjelke over et havarert strømmarked? Hva med en allianse av gule vester og fredags-streikende for å redde både lommebok og klima?

Ågerpriser på støm

Vi må som forbrukere kreve utbygging av gasskraftverk eller bedre, kjernekraft, subsidiært forby salg av el-biler.

Strømmen utgjør ca 50% av energiforbruket. Politikere fokuserer på å endre forbruk fra fossilt til elektrisk, men uten å ha nødvendige løsninger på produksjons og leveransesiden. Man har systematisk fjernet mulige substitutter ved bl annet å forby oljefyr og bygge hus uten piper. Når det blir kalt hos meg skjer det samme hos naboen, og vi har ingen andre alternativ enn å skru på strømmen. Kulde kommer gjerne med høytrykk og da blåser det for lite, overalt, for vindmøllene våre.

Vannkraftverkene kan i prinsipp levere dobbel effekt i forhold til årssnitt, men da renner alt vannet ut. I følge Energifakta Norge har vi kapasitet på 33003 MW, som gir ca 289TWh/år. Selv da vi satte forbruksrekord en time i januar med 24500MW produsere man drøyt 1000MW mer, til eksport? Etter dereguleringen i 1991 med innføring av av «marked» har produsentenes mål flyttet seg fra leveransesikkerhet til overskudd. Vindmølledebatten den siste tiden har vist total mangel på samordning og styring av denne samfunnskritiske resursen.

Blårussen byttet for 30 år siden russelua med dress og lyseblå politisk karriære og demonstrerte at det var et par detaljer fra Keynes og Adams de ikke hadde fått med seg. Vi har endt opp med monopol uten styring med behov for omdømmebygging i kalde tider. Hvor ble det av tidligere tiders konsesjonsordninger i vannkraften og states jerngrep om oljeutviklingen for å sikre fellesskapets beste? Skal man først bekjenne seg til markedsmekanismer må man ha leveransekapasitet og substitutter.

Vindmøllene har foreløpig marginal betydning, utbygging av 150TWh/år vil være et megaprosjekt og ta like mye plass som all bebyggelse med veier tar idag ( basert på erfaringer fra Smøla-parken). I tillegg kjøper utenlandstke giganter som Google opp leveransen for ti-år framover og lar seg neppe affisere verken av marked eller stat.

Da står vi igjen med gasskraftverk som det enkleste. Vi får CO2-regninga, men den kan være verdt å ta istedenfor ågerpris på strøm. Globalt er det ett fett om tyskerne eller vi brenner gassen. Langt bedre ville kjernekraft vært men her er det mangel på politisk mot. Å avlyse det grønne skiftet og å stoppe el-bilsalg er politisk umulig, men kanskje eneste arena hvor forbrukerne kan vise makt. Jeg er prinsippielt uenig, men i nøden spiser fanden fluer.

COVID-19 sporingsapp

FHI har et samarbeid med Simula om å utvikle en app for å spore kontakt mellom folk med mobiltelefoner. Dersom en person er eller viser seg å bli smittet, kan man spore opp hvem vedkommende kan ha smittet via kontakt-dataene. Da har man grunnlag for smittesporing som gjør at vi kan lempe på de generelle isolasjonstiltakene vi har mot epedemien.

NRK hadde idag som hovedoppslag en artikkel under overskriften Advarer mot å installere FHIs korona-app . Dette gir et kraftig følelsesmessig signal til befolkningen om å holde seg unna. Dette er ikke bra for et system som forutsetter at de fleste av oss aksepterer løsningen og installerer appen. Jeg publiserte derfor følgende kommentar før artikkelen forsvant fra forsiden til NRK:

Overskriften er en tabloid brøler av NRK som kan plante forutinntatte holdninger i en sak som kan bli svært viktig for videre forløp og tiltak mot pandemien. Forutsetningen for å lykkes med tiltaket er en massiv aksept i samfunnet av appen slik at de fleste velger å installerer den. Da må personvernaspektene løses på en god og tillitsvekkende måte. Artikkelen belyser dette bra og diskusjon om dette er nødvendig, men overskriften er feil.

FHIs valg sammen med Simula birdar også til skepsis og kan vise seg å være avgjørende feil. Vi trenger åpenhet fra første stund om slike systemer. Simula har gått motsatt vei. De her fjernet koden fra Github og holder kortene tett til brystet. Er det personvern eller forretnings-hemmeligheter de skjuler?

Dette er en global utfordring som motiverer til globalt samarbeid om løsninger. Singapore appen foreslås som mulig åpen løsning, men de planlegger å frigi koden, den er ennå ikke fritt tilgjengelig.

Åpen kildekode og åpenhet om personvernspørsmålene burde være åpenbare forutsetninger for success. Utviklere fra navigasjonsselskapet Sygic (https://www.sygic.com/press/code-vs-corona-volunteers-and-developers-from-slovakia-are-offering-everyone-covid-19-app-for-free-as-open-source-software#) har forstått dette og inviterer til samarbeid med kildekode på https://github.com/CovidWorld

Hvorfor har vi ikke hengt oss på slik strategi? Simulas antydninger om «security by obscurity» er lite tillitsvekkende og kan gjøre det svært vanskelig å oppnå den nødvendige aksept i befolkningen.

Linux thrashing

Vanligvis har Linux vært kjent for å kreve lite resurser. Dette ser ut til å endre seg når man kjører Chrome på gammel PC. Jeg har en HP Compaq nc6320 som til stadighet har låst seg opp med kontinuerlig disk-aktivitet i det siste. Chrome med en haug samtidige tabs ser ut til å være utløsende faktor.

Oppgradering til 4Gb ram løste ikke problemet. Ei heller å ikke bruke swap. Jeg har gått ut fra at dette er et klassisk eksempåel på thrashing, dvs at systemet bruker alle resurser på å flytte prosesser inn og ut av minnet og får lite eller ingen tid igjen til bruker-programmene.

Jeg har derfor forsøkt user-space programmer for å drepe prosesser som låser opp systemet.

Thrash-protect

Git: https://github.com/tobixen/thrash-protect.git

Skrevet i python. Fungerer brukbart, men tar mye resurser på min svært gamle maskin. Jeg er usikker på om fordelen med å unngå lockup overstiger ulempen med redusert ytelse.

oomd

Facebook har nylig laget en tilsvarede funksjon i C++.

Git: https://github.com/facebookincubator/oomd

oomd er kun støttet på RerdHat, men en port til Debian unstable er på vei. Jeg installerte fra source under Debian buster.

$ sudo apt install meson pkg-config libjsoncpp-dev libsystemd-dev \ libgtest-dev libgmock-dev

$ git clone https://github.com/facebookincubator/oomd 
$ cd oomd 
$ meson build && ninja -C build 
$ cd build && sudo ninja install

Konfig ender opp i /usr/local/etc/oomd/ og /usr/local/lib/systemd/system
systemctl må restartes.

Debian buster har kjerne 4.19, mens oomd krever > =4.20. Jeg fant 5.x fra backport.
Legg inn følgende i /apt/sources.list

#Backports to get kernel 5.x (ØJ)
deb http://deb.debian.org/debian buster-backports main

Søk etter tilgjengelig kjerneversjon med apt search og installer kjerne og headers:

sudo apt update
apt search linux-image
sudo apt install linux-image-5.4.0-0.bpo.3-amd64
sudo apt install linux-headers-5.4.0-0.bpo.3-amd64
sudo reboot

Verifiser oomd med systemctl status oomd.service etter reboot.

Sjekk status:

$ sudo oomd -d

{
   "oomd.dropin.added" : 0,
   "oomd.dropin.fired" : 0,
   "oomd.kills" : 0
}

Virker som endret kjerne løser mye av problemet. Betydelig mindre bruk av swap og ingen lockout så langt:

top - 13:29:43 up  2:45,  1 user,  load average: 0.47, 0.74, 0.85
Tasks: 217 total,   1 running, 215 sleeping,   1 stopped,   0 zombie
%Cpu(s):  8.6 us,  5.7 sy,  0.0 ni, 85.7 id,  0.0 wa,  0.0 hi,  0.0 si,  0.0 st
MiB Mem :   3240.8 total,    147.3 free,   2438.7 used,    654.8 buff/cache
MiB Swap:   3431.0 total,   2492.7 free,    938.2 used.    301.8 avail Mem 

En ombygd bokhylle fra Ikea

Sønnen min begynner å bli en racer på gitar. Komponenter fra hans første instrument, den billigste vi fant, er forlengst byttet ut med mer sofistikert utstyr. En avlagt gitarhals med eksperimentell filing av båndene samt diverse pickups og potensiometere lå og slang med kurs for søppelfyllinga.

Men så fant jeg noen trefjæler fra bokhylla «Ivar» fra Ikea i garasjen. Resirkulering er miljøvennlig. Sammen med et par vippebrytere ble dette til en hjemmespikka gitar som bestefar kan stimulere sitt begrensede musikalske talent med. Så nå er det bare å øve!

Norge – en katastrofe for barnebarna våre.

Statsministeren talte igår under åpningen av miljøkonferansen i Madrid. Her fortsatte hun å tåkelegge landets manglende evne til å ta tak i miljøproblemet ved å forøke å få planer om fremtidig heving av mål og ambisjoner til å framstå som engasjement og handlekraft. Vår dobbeltrolle som en av verdens største bidragsytere til problemene i kraft av vår oljeeksport ble ikke nevnt. Ikke engang en klar erkjennelse av utfordringene verden og Norge spesielt står ovenfor ble erkjent. Dette vil hun også skyve foran seg for ikke å bruke opp de kraftigste karakteristikkene før situasjonen er akutt. Se https://www.besteforeldreaksjonen.no/2019/12/en-talende-forskjell/

Dette vil og bør historien stemple som grov uforstand i tjenesten. Faktagrunnlaget er tilstede. Vi vet at tiltak vil bli nødvendige, og at omfang og kostnader vil øke for hver dag vi utsetter. Vi vet også at det er våre barnebarn som får regninga. Regjeringen handler mot bedre vitende. De fortsetter sitt forsøk på å framstå som miljøvennlige ved å definere mål og ambisjoner. Men planen og praksis så langt har vært å bruke finansielle instrumenter til å kjøpe seg fri av sine forpliktelser. Lene Westgård-Halle, som forøvrig representerer et lite lysglimt i Høyre sammen med ungdomspartiet, bekreftet på et #Klimafrokost-møte her om dagen at stortinget selv ikke har oversikt over kvotesystemer og ordninger når de diskuterer miljøtiltak og mål. Dermed unngår man å gjøre noe som helst reelt, samtidig som man lurer seg selv til å betrakte seg som ambisiøse.

Vindkraft en økonomisk singulariet?

Tidligere denne uka ble prisen på strøm nær doblet på en dag. Ekspertene forklarte dette med lite vind og kaldt vær. Dette var første dagen i høst gradestokken krøp ned mot -5 C. Det var høytrykk over nordeuropa og lite vind.

Men vindkraft utgjorde 2,6% av el-produksjonen i 2018 iflg https://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om-vindkraft/Vindkraft/Vindkraft-i-Norge. Om vi legger til litt for utbygging i 2019 er likevel dette nær neglisjerbart i klassisk etterspørsel-tilbud teori for å forklare prisdannelsen. Særlig gjelder dette når man tar i betraktning at vannkraft, som utgjør 94% av kraftkapasiteten, har ca dobbelt så stor kapasitet som produksjon over ett år. Man har altså rikelig med kapasitet, det er bare å åpne krana litt mer.

Forklaringene på prishoppet framstår som grov svindel.

Det er først når man ser dette i sammenheng med kraftpolitikken i Europa dette kan forklares. Tyskland har mest installert vindkraft, mens danskene har høyest andel elektrisitet produsert av vind. Tyskerene bygger ned kjernekraften sin, og blir stadig med avhengig av vind. Frankrike har hatt opp mot 75% elektrisitet fra kjernekraft og er verdens største strømeksportør. De beveger seg mot 50% andel kjernekraft og er ikke i stand til å etterkomme International Energy Agencys ønske om at Frankrike tar ansvar for grunnlast i Europa.

Når vindmøllene stopper pga høytrykk i Europa blir det derfor kraftkrise. Vi har strømkabel til kontinentet og kan derfor spe på med vannkraft, som er enkel å regulere effektuttaket fra.

Dette illustrerer en rekke problemstillinger:

  • Kraftselskapene i Norge er styrt av muligheten til å selge strøm til spotpris i et krisemarked. Stabil leveranse til norsk marked med forutsigbare priser er ikke prioritert.
  • Fordi produksjonsselskap er drevet av bunnlinja er norske kunder betydningsløse og maktesløse i prisdannelsen.
  • Myndighetene har skapt monopoler i energibransjen. Leverandører kan diktere timepriser uten at kundene kan substituere en nødvendig vare med alternativer. Forbudet mot fyring med fossilt brensel er en komponent i dette.
  • Norsk energi-mix er ikke betydningsfullt, det er Europa som er avgjørende.
  • Norge og Europa planlegger en betydlig utbygging av vindkraft. Norge kunne isolert sett løst grunnlast-problemet med vannkraft. Denne muligheten eksisterer ikke i Europa. Gasskraftverk kan løse noe av dette, men slipper ut karbondioksyd.

Europa gambler med været. Blir det vindstille en kald januardag kan vi i framtida ikke løse kraftbehovet. Det vil bli en massiv ubalanse i tilbud og etterspørsel, og de med best betalingsevne vil diktere pris.

Siste ukes hendelser er et alvorlig skudd for bauen for fornybar energi. Vi kan ikke gå for dette uten en tilstrekkelig kapasitet i på grunnlast. Det finnes ikke lagringsløsninger som kan tilfredsstille dette ut over noen få timer. Gass, olje og kull er banlyst av IPCC.

Jeg ser ingen annen løsning enn å bygge kjernekraft.